De siste ukene her i Jenison har vært rare. Den 4. juli reiste bestevennen min i løpet av dette året, utvekslingseleven Christian, tilbake til München i Tyskland. Det var vemodig å si farvel til ham, men vi har allerede planer om at jeg skal besøke ham i høstferien — midt i Oktoberfest og greier.

Ellers har de siste ukene vært preget av pakking og andre ærend som måtte gjøres. Må si det er et sant slit å skulle pakke ned et års liv i to kofferter på maksimum 23 kg. og en liten koffert på 18 kg. Har mirakuløst nok fått det til, men koffertene er faretruende nær grensa.

Da snakkes vi i Norge!

I morgen, lørdag, legger jeg ut på en to ukers tur til vestkysten. Turen er arrangert av Rotarys utvekslingsorganisasjon i sentralstatene i USA, så med på turen min kommer det til å være drøye 40 utvekslingselever som har bodd i alle slags kanter av midtvesten.

Opplegget starter utenfor Chicago i morra, hvor vi alle sammen møter opp på et hotell. Der vil vi bli kjent med de andre deltakerne på turen vår, i tillegg til at vi får treffe elevene som skal på de andre turene. Det er én tur til østkysten og tre like, men separate, turer til vestkysten. Søndag morgen flyr vi ned til Las Vegas, hvor vi skal tilbringe én dag. Deretter legger vi på reise i buss til de andre stedene vi skal innom på turen, blant annet:

• Death Valley
• Yosemite National Park
• San Francisco
  • Golden Gate Bridge
  • Havnecruise
• Los Angeles
  • Baseballkamp LA Dodgers - Cleveland Indians
  • Disneyland
  • Omvisning i Hollywood
  • Universal Studios
• Grand Canyon

Etter vi kommer tilbake til Chicago, skal vi også tilbringe et par dager der. Blant annet skal vi besøke Rotary Internationals hovedkvarter.

Det er kanskje unødvendig å poengtere at jeg gleder meg?

Jeg har ikke skrevet her på en stund nå, så jeg tenkte det var på tide å oppsummere hva som har skjedd i løpet av den siste drøye måneden.

Prom
Prom er årets største skoledans, og arrangeres for juniors og seniors. Vårt prom ble holdt den 26. april, i downtown Grand Rapids. Som regel drar man til prom enten med en date, i en gruppe med venner eller begge deler, og jeg dro dit i en gruppe på ti personer. Før selve dansen dro vi til en restaurant og spiste middag. Selve dansen var i grunn kun det — en dans. Selvfølgelig var det dog mye mer stas rundt denne dansen enn andre skoledanser — jentene i flotte kjoler og guttene i smoking (innleid i mitt tilfelle). Det var til og med noen som ankom i limousin. Prom var definitivt en morsom opplevelse.

Tur til Chicago
Den 14. mai dro økonomiklassa mi på en field trip til Chicago, som jo er en viktig finansby i USA og i verden ellers. Vi besøkte bl.a. Chicago-kontoret til the Federal Reserve, USAs sentralbank. Vi fikk med oss poser med pengesedler som har blitt tatt ut av sirkulasjon — dessverre oppkutta til millimeterstrimler. Vi besøkte også Chicago Board of Trade, som er en børs hvor det handles i ulike råvarer, obligasjoner, etc. Etterpå dro vi til Magnificent Mile, en stor handlegate i Chicago, hvor vi fikk gå fritt i noen timer. Én oppgave fikk vi dog — å gå innom en spesifikk rikfolkbutikk som var der, og se på prislappene. Vi fant en helt vanlig dresskjorte til $650, et greit slips til $180 og pelskåper på opptil $50 000 (jeg tok på de! ).

Dette var en veldig morsom og ikke minst lærerik tur.

Skoleslutt
Siste skoledag for seniors var den 16. mai., og eksamenene var mandag til onsdag uka derpå. Vanligvis har man en halvannen times eksamen i hvert av fagene ved slutten av hvert semester, men på skolen her kan seniors som regel slippe å gjøre eksamenene sine dersom de har karakteren B eller bedre i faget og mindre enn tre fravær. Jeg slapp unna alle eksamenene mine, unntatt i økonomi, hvor læreren bestemte at alle elevene måtte gjøre eksamenen likevel.

Ellers så var det veldig rart å slutte på skolen. I løpet av skoleåret ble man så vant til å gå på skolen hver dag, og å holde ut gjennom de lange timene. Det ble en del av livet her i USA, og det virket som om det ingen ende skulle ta. Så kom brått de siste ukene, og man innser at man aldri mer skal gå på high school. Plutselig savner man skolelivet her likevel.

Senior Dinner Dance
Den 22. mai hadde vi Senior Dinner Dance — som navnet tilsier, en middag med dans kun for seniors. Middagen/dansen ble holdt på en restaurant hvor de hadde dansegolv, og elevene pyntet seg — dog ikke like mye som til prom. I tillegg til at dette var seniorenes siste skoledans, hadde de en lysbildeframvisning med bilder av elevene helt fra barneskolen fram til high school. Senior Dinner Dance var en veldig morsom begivenhet.

Memorial Day
Den 26. mai var Memorial Day, en nasjonal fridag her i USA hvor den store begivenheten er parader rundt omkring. En av utvekslingsorganisasjonene som er representert på skolen var med i paraden med sine utvekslingsstudenter, og jeg ble spurt om jeg også ville være med, noe jeg selvsagt svarte ja til. Paraden var lang (vi var rundt nummer 80 i rekkefølgen), og alt fra datareparasjonsbedrifter til bystyrekandidater hadde biler i paraden. Oppmøtet var stort — dette var egentlig første gang jeg så noe særlig med folk utendørs her. Jeg syntes det var veldig morsomt med denne paraden, selv om jeg selvsagt foretrekker 17. mai.

Graduation
Omsider var det altså tid for graduation, kvelden den 26. mai. Som man ser i filmer, var vi alle kledt i kapper og firkanta hatter som matcher skolefargene (som forøvrig er noe vi absolutt bør innføre i Norge… … …). Elevene satt i rekker og rader av stoler på fotballbana, og tilskuerne satt på tribuna. Hver for en ble vi lest opp, hvorpå vi gikk fram, tok imot diplomet vårt, tok rektor i hånda, poserte for fotografen og gikk tilbake til plassen vår. Når alle hadde vært framme, kastet alle sammen hattene sine i været, også dette på ekte filmvis. Graduation-seremonien er en veldig viktig tradisjon her i USA, og det var kjempemorsomt å få være med å oppleve dette.

Etter graduation var det tid for Senior Get-Away, for de elevene som hadde meldt seg på dette. Senior Get-Away er en feiring som holdes for seniorene hvert år; elevene blir busset til et fram til da hemmelig lokale, hvor de oppholder seg hele natta og driver med alle slags aktiviteter og spiser masse gratis mat. I år var det blant annet trampoliner hvor man hang i en strikk fra en kran, oppblåsbare hinderløyper, bading, osv. Etterpå var det premie- og gaveutdeling. Senior Get-Away var veldig morsomt, og var sammen med graduation-seremonien en super avslutning på skoleåret her på Jenison High School.

Fra den 15. april til den 19. april dro jeg altså på skoletur til Washington D.C. Turen var åpen for alle juniors og seniors som ønsket å være med, og vi var til sammen 25 elever som dro, i tillegg til fem voksne.

Tirsdag
Tirsdag morgen kl. 04 møtte vi opp på flyplassen. Vi fløy først til Chicago og byttet fly, og rundt kl. 11 var vi framme i Washington D.C. Hele uka vi var i Washington leide vi en buss med sjåfør, som var tilgjengelig hele tiden. Dermed var det bare for lærerne å ringe sjåføren hver gang vi ville hentes og kjøres til neste sted.

Vi ble hentet på flyplassen av bussen, og så dro vi til National Building Museum. Bare på den korte turen dit var den mye spennende å se på utenfor bussrutene, mens vi kjørte inn i sentrum av Washington D.C.

Etter et kort besøk der, dro vi til Library of Congress, hvor vi fikk en omvisning hvor vi blant annet ble fortalt om utsmykkingen i bygningen og hvor vi så boksamlingen til Thomas Jefferson. Etter denne omvisningen satte vi kursen til fots mot Newseum. Underveis spaserte vi rett forbi Capitol, som raget i været ved siden av oss. Det var en kjempekul følelse å være midt i Washington D.C., hele tiden omgitt av berømte og historiske bygninger.

På Newseum, et museum som tar for seg nyheter og media, hadde de bl.a. en utstilling om 11. september 2001, med en vegg full av internasjonale avisforsider fra 12. september, deriblant Dagbladets, og de forvridde restene av antennemasta fra toppen av nordtårnet.

Etter å ha spist middag på Union Station, dro vi til Jefferson Memorial, Roosevelt Memorial og Iwo Jima Memorial. Deretter dro vi til hotellet vårt, sjekket inn og la oss.

Onsdag
Vi startet dagen med en omvisning inne i Capitol, altså bygningen USAs kongress holder til i. Istedenfor å vente lenge i kø for å få omvisning sammen med alle turistene, krysset vi gaten og gikk inn i en av kontorbygningene som hører til Capitol. I disse kontorbygningene har alle senatorene og representantene kontorene sine, sammen med alle sine egne ansatte. Det som overrasket meg veldig var at man bare kunne spasere rett inn i bygningen (gjennom en sikkerhetssjekk, så klart), uten at man hadde noen avtale med noen. Så var det bare å finne navnet til den personen du ønsket å snakke med på en liste på veggen, og gå til kontornummeret som stod oppgitt og banke på døra.

Vi møtte opp hos representanten for kongressdistriktet Jenison tilhører, og etter at han viste oss hans private kontor, ble vi ledet av gårde på omvisningen av to av hans stabsmedlemmer. Vi gikk inn i Capitol gjennom en tunnel fra kjelleren i kontorbygningen, og deretter viste han oss bl.a. hallen under den svære kuppelen. Vi gikk også inn på galleriet i kammeret hvor Representantenes Hus har møtene sine, som forøvrig er det samme rommet hvor State of the Union holdes, den årlige presidenttalen hvor hele kongressen og høyesterett er tilstede. Ganske kult å ha vært i det samme rommet.

Senere på dagen besøkte vi International Spy Museum, et museum som, som navnet tilsier, handler om spionasje. De hadde mange kule utstillinger, og jeg syntes det var et kjempeinteressant museum.

På kvelden dro vi til Baltimore, for å se en baseballkamp mellom Baltimore Orioles og Chicago White Sox. Det tok en stund før jeg skjønte reglene, men kampen var faktisk ganske morsom, om ikke annet for alle selgerene som løp opp og ned trappene for å selge pølser, peanøtter, kakao og øl.

Torsdag
Torsdag morgen satte vi av gårde sørover, på veg til USAs tredje president Thomas Jeffersons hjem Monticello, to timer unna Washington D.C. Dette hjemmet, som i virkeligheten var en liten plantasje, ligger på toppen av en fjelltopp, med god utsikt over Virginia-landskapet. Jefferson, som var en altmuligmann uten like, designet selv hele hjemmet, som bl.a. inkluderer dobbeldører koblet sammen av skjulte vaiere slik at dørene beveger seg samtidig og en vindretningsmåler oppe på taket som var festet med en aksling til en pil på undersiden av taket. Det var veldig fascinerende å se huset og hele området rundt.

Etter Monticello dro vi til University of Virginia, som ble grunnlagt av Thomas Jefferson, og fikk en omvisning der. Deretter dro vi tilbake til Washington og la ut på en spasertur for å se minnesmerkene for andre verdenskrig, Koreakrigen og Abraham Lincoln. På kvelden dro vi til Pentagon City Mall for å shoppe.

Fredag
Fredag morgen dro vi til Arlington Cemetary, den mest berømte krigskirkegården i USA. Vi var der i ca. to timer, og gikk rundt og så de mest berømte gravene der. Etterpå dro vi til Old Ebbitt Grill, den eldste puben i Washington D.C., for å spise lunsj. Visstnok er dette stedet frekventert av berømte personer, men vi så ingen mens vi var der.

Etter lunsj la vi ut på vandring i Washingtons gater. Først gikk vi og så restauranten hvor den kubanske missilkrisen ble løst, og hotellet hvor uttrykket “lobbyist” angivelig kommer fra. Deretter gikk vi noen kvartaler til, og plutselig var vi rett utenfor gjerdet til det hvite hus. Etter å ha tatt litt bilder gikk vi videre, og etter å ha gått en stund og sett på diverse historiske bygninger, endte vi opp ved minnesmerket for Vietnamkrigen. Så gikk vi til the National Mall, hvor vi fikk tid til å gå rundt og besøke de museene vi selv hadde lyst til.

På kvelden dro vi til Old Town Alexandria i Virginia, en veldig pen, historisk bydel i Washington-området.

Lørdag
Etter å ha sjekket ut fra hotellet, dro vi til Mount Vernon, gården hvor George Washington bodde. Etter en liten omvisning gjennom huset og litt spasering i området rundt, gikk vi tilbake til bussen og dro til National Zoo i Washington. Denne dyreparken var kjempemorsom, og vi så blant annet pandaer og elefanter der.

På ettermiddagen dro vi til flyplassen, fløy til Chicago og busset tilbake til Jenison, hvor vi var fremme ca. klokka elleve på kvelden.

Denne turen var fantastisk morsom — det var veldig gøy å se alle de berømte og historiske stedene og været var supert (norsk sommervær). Definitivt en opplevelse for livet.

I forrige uke hadde vi spring break på skolen. Siste skoledag var torsdag uka før, så vi hadde fri den påfølgende fredagen og hele den neste uka. Det er ikke noen påskeferie i skolen her, så da har man spring break istedenfor.

Mange familier her reiser bort i spring break. I tilsvarende omfang som nordmenn reiser til syden, reiser amerikanerne her ned til Florida. Vertsfamilien min skulle til Mexico, så i ferien bodde jeg hos to av vennene mine, som begge er utvekslingsstudenter i den samme vertsfamilien. Vi hadde mye moro sammen i ferien, og på onsdagen dro vi over til Ann Arbor for å besøke University of Michigan, et stort universitet med rundt 40 000 studenter. Universitetsområdet er kjempestort, og vi vandret rundt på området etter en omvisningsbrosjyre. Det var mange kjempeflotte, gamle bygninger der, som så ut som de var tatt rett ut fra Harry Potter.

I helga var jeg på den fjerde utvekslingskonferansen vår. Det var ikke så mye som foregikk, bortsett fra litt orientering, hovedsaklig til neste års outbounds, og litt forskjellige gruppeaktiviteter. Det var kjempemorsomt å se alle utvekslingsstudentene igjen!

I morgen tidlig reiser jeg til Washington D.C. sammen med noen elever og lærere fra skolen. Dette er en skoletur for de elevene som er interesserte, som arrangeres hvert år på skolen her. Vi skal være i Washington D.C. fram til lørdag. Vi har et tettpakket program, og det virker som vi skal besøke så godt som alt som er verdt å se i Washington D.C. Jeg gleder meg kjempemye til turen, og tror den kommer til å bli en fantastisk opplevelse.

Onsdag i forrige uke fylte jeg 18 år. Det var spesielt å passere en milepæl som denne uten familien min og de norske vennene mine — hjemlengselen var nok ekstra sterk den dagen. Jeg hadde likevel en kjempefin bursdag — det var mange hilsener å få i korridorene på skolen, og det ble sunget bursdagssang i flere av klassene mine. På kvelden hadde jeg en bursdagsfest hjemme hos vertsfamilien min, sammen med noen venner. Vi feiret på en veldig original måte, med pizza, kake og film.

Til bursdagen fikk jeg en pakke i posten hjemmefra. Tolldeklarasjonen på utsiden leste “Chocolate 1,9 kg.”, noe som viste seg å stemme. Har storkost meg med Nidar Påskefavoritter, Non-Stop og Freia Melkesjokolade de siste dagene. I tillegg fikk jeg noen kjempekoselige tegninger fra søsknene mine, som nå henger på veggen på rommet mitt. Alt i alt en hyggelig bursdag — vi får ta resten av feiringen etter jeg kommer tilbake til Norge.

Av andre nyheter, begynte treningen for skolens “track”-lag for drøye to uker siden. Jeg ønsket å oppleve amerikansk skoleidrett, og, gisp, kanskje også komme litt i form, så jeg meldte meg på laget. Track betyr friidrett, så det er et utvalg av grener man kan delta i. Ettersom stavstrang og diskoskast ikke høres helt ut som mine felt, valgte jeg sprint, altså løping og litt stafetter.

Vi har halvannen til to timer trening etter hver skoledag. Det er litt plagsomt å befinne seg elleve timer på skolen hver dag, men forhåpentligvis får jeg noe ut av det. Ønsk meg lykke til, i alle fall!

Dessuten var det jo påske forrige uke. Vi hadde ikke noen påskeferie på skolen — istedenfor skal vi ha en ukes spring break i begynnelsen av april. Med andre ord var ikke påsken noe forskjellig fra vanlige hverdager. Savnet fjelltur og The Gathering, men det får bli neste år.

I november sluttet laptopen min å virke, med det samme problemet jeg har hatt med PCen to ganger før – grafikkortet tok kvelden. Første gang dette skjedde var i fjor vår, og andre gang var et par dager etter at jeg ankom USA i høst. Begge gangene fikk jeg reparert problemet på garantien. Denne gangen derimot, ønsket jeg ikke å gjøre dette. Etter den norske forbrukerkjøpsloven har man rett til å kreve å heve kjøpet hvis den samme feilen oppstår på en vare for tredje gang. Ettersom PCen allerede var ett og et halvt år gammel, kom jeg fram til at jeg kunne få en bedre PC for den summen jeg ville få refundert for den ødelagte laptopen.

Det har drøyet ut en stund med å få ordnet refunderingen, finne en bra modell og sørge for at alt er i orden med garantidekning i Norge, osv., men for et par uker siden fikk jeg altså omsider bestilt en ny PC. Jeg endte opp med en Lenovo ThinkPad T61, som jeg kjøpte fra Newegg. Jeg bestilte den fredag for to uker siden, og fikk den tirsdagen uka etter.

Spesifikasjonene er som følger:

• Intel Code 2 Duo 2,2 GHz prosessor
• 1 GB RAM (2 GB etter at jeg flyttet over en minnebrikke fra den gamle laptopen)
• 100 GB harddisk, 7200 RPM
• NVIDIA Quadro NVS 140M, 128 MB RAM

Alt dette for den nette sum av $1200, rundt 6500 kr. Jeg er veldig fornøyd med PCen – ThinkPad er kjent for å være av de beste laptopene, og denne er intet unntak.

Denne helga var jeg i Ohio igjen med vertsfamilien min, for å besøke vertsbroren min på college og vertsbestemora mi. Vi dro nedover etter skolen på fredag, og etter en seks timers kjøretur var vi fremme hos vertsbestemora mi i Dayton, Ohio. Vi overnattet hos henne, og så kjørte vi alle videre til Miami University (i Ohio! ), som ligger en time unna. Der overvar vi en konsert med universitetets ”glee club”, som vertsbroren min er med i. Glee club er en type guttekor.

Etter konserten dro vi tilbake til Dayton, og så dro vi på en indisk restraurant. Det var veldig god mat – vi bestilte forskjellige retter som ble satt på bordet og som alle deretter forsynte seg av. Det var kylling og biff stekt på forskjellige måter og i forskjellige sauser, ris, poteter, spinat og brød, alt visstnok på indisk vis.

Fra lørdag til søndag overnattet vi alle hos vertsbestemora, og søndag morgen dro vi tilbake til universitetet, sa hadet til vertsbroren og satte kursen hjemover.

I Ohio har våren kommet langt på vei allerede. Temperaturen var oppe i 16 grader Celsius mens vi var der, og været var herlig. I Michigan er det fremdeles noen centimeter med snø og minusgrader, men forhåpentligvis kommer våren snart hit også.

I forrige uke, fra torsdag til søndag, var jeg på utvekslingskonferanse i Canada. Rotary-distriktet som vertsklubben min hører til — Rotary International District 6290 — omfatter mesteparten av vestre Michigan og deler av søndre Ontario i Canada. I løpet av utvekslingsåret arrangerer distriktet fire konferanser, og dette var den tredje konferansen. Alle “inbounds”, dvs. utvekslingsstudenter fra andre land, og alle “outbounds”, dvs. amerikanske studenter som skal på utveksling neste år, innenfor distriktet var med på konferansen.

Konferansen ble holdt i Wawa, et lite sted med ca. 3700 innbyggere. Wawa ligger langs kanten av Lake Superior, ca. to timer nord fra grensa til USA. Rotary ordnet med busser som startet sør i Michigan og plukket opp studenter langs veien nordover. Fra Grand Rapids, som ligger nesten helt sør i distriktet, til Wawa tok det ca. 12 timer.

Vi var ca. 80 studenter på konferansen til sammen, og i løpet av de fire dagene vi var der besøkte vi en kanadisk high school og kanadiske barneskoler, samt at vi dreiv med en rekke vinteraktiviteter som f.eks. trugevandring, snøskuterkjøring og curling.

I tillegg fikk outbounds-studentene vite hvilke land de kommer til neste år. På den forrige konferansen satte de opp en liste over 20-30 land de ønsket å komme til, for de var slett ikke garantert å komme til det landet de ønsket mest. Ei jente fra Holland, Michigan fikk tildelt Norge som vertsland, noe som faktisk var nummer to på listen hennes.

Alle studentene på konferansen bodde hos vertsfamilier i Wawa, og vi ble delt inn i vertsfamilier utifra hvilket land vi er fra/skal til. Jeg bodde sammen med jenta som skal til Norge, hos et veldig hyggelig par. Det ble et par seine kvelder med kikking på kart og å prøve å lære bort noen norske ord.

Denne konferansen var kjempemorsom og en stor opplevelse. Det var veldig hyggelig å se alle Rotary-utvekslingsstudentene igjen. Neste konferanse er i april, og jeg gleder meg allerede.

For to uker sida hadde vi avsluttende eksamener for første semester. Vi hadde eksamen i alle fagene vi hadde hatt, men hver eksamen varte bare i halvannen time, så det var ikke stort å grue seg til. For det meste bestod prøvene av multiple choice, noe som i Norge ville blitt sett på som umåtelig luksus.

Jeg fikk A på alle eksamenene, noe jeg forøvrig også fikk som endelig karakter i alle fagene mine. Gjør man leksene sine og forstår hva det snakkes om, så får man lett A.

Eksamenene foregikk fra mandag til onsdag, med to eksamener hver dag, og så hadde vi fri torsdag og fredag. Det var godt med en langhelg — jeg overnatta med noen venner fra torsdag til fredag, og på lørdag dro jeg til et sted som heter Cannonsburg Ski Area sammen med vertsfaren og vertsbroren min.

Dette høres kanskje ut som en skikkelig fancy skidestinasjon, og de hadde riktignok alle slags fasiliteter der — skiutleie, skibutikk, lodge og det hele. Kontrasten blir derfor stor når det viser seg at bakken er på størrelse med Ballettbakken på Lillehammer.

Den påfølgende uka, forrige uke, startet andre semester. Jeg endret en del på timeplanen min fra første semester, så nå ser den slik ut:

0. AP Computer Science
1. Economics
2. Weight Training
3. Precalculus and Discrete Mathematics
4. Fri
5. AP Physics
6. AP Psychology

Fysikklassa fra forrige semester var for enkel, så jeg bytta til AP Physics. AP betyr at pensumet i faget er på college-nivå. AP Physics er en helårsklasse, så de har allerede hatt et halvt år med undervisning. Likevel fikk jeg så vidt toppkarakter på eksamenen deres for forrige semester, så jeg ligger tross alt godt an til å henge med i klassa.

Det ser kanskje ut som en tung timeplan, men jeg forstår greit det vi går igjennom, vi har nesten ingen lekser, og prøvene er enkle. Likevel er det mye nytt og interessant vi lærer, så skoledagen er morsom og variert.

Tirsdag forrige uke hadde vi en såkalt snow day på skolen. Natt til tirsdag snødde det så mye (ca. 20 cm. - 30 cm.) at det ville vært vanskelig for folk å komme seg til skolen, så skoledagen ble avlyst. Jeg hadde allerede kommet meg til dusjen før vertsfaren min ropte gjennom døra at skolen var avlyst, men jeg gikk og la meg igjen etterpå — og sov fem timer til. På formiddagen dro jeg på kino sammen med noen venner. En hyggelig måte å tilbringe det man trodde skulle bli en skoledag.

Julefeiringen her i USA var en del annerledes enn i Norge. Mens vi i Norge har feiringen den 24. desember, er mesteparten av feiringen i USA den 25. desember.

Den 24. spiste vi en slags julemiddag (kalkun), og på kvelden dro vi på midnattsgudstjeneste. Når vi kom hjem gikk vi rett og la oss. Morgenen den 25. sto vi opp i 11-tida, og så samlet vi oss i stua ved juletreet for å åpne gavene. Vi hadde en slags julemiddag denne dagen også (and). Dette var alt som var av julefeiring, iallefall i familien jeg bor i.

Jeg kan tenke meg dette er annerledes i mange andre familier, men her i huset virker det ikke som jula er en så stor begivenhet som i Norge. I Norge er hele desember preget av julefeiringen, med julekalendere man åpner hver morgen, julekalendere på TVen hver kveld, en hyggelig og stemningsfull julegate i sentrum, julepynt, julebrus, julesjokolade, julemarsipan, julebord, juleavslutning…

Her var det derimot ikke noe av dette. Den siste dagen på skolen før juleferien hadde vi vanlig timeplan, og jeg hadde prøver i matte og fysikk. Den eneste formen for julepynt som fantes i huset var juletreet. Når det var sagt, så var det også mange hus som var pynta mye, med alle slags lys og figurer på utsiden.

For det meste fikk jeg penger i julegaver hjemmefra, men jeg fikk også noen mindre pakker sendt over hit fra Norge. Jeg fikk masse norsk julegodteri, ullsokker og selbuvotter.

Julefeiring blir ikke det samme uten juletradisjonene man er vant med og familien i Norge, men det var iallefall interessant å oppleve hvordan man feirer jul i USA.